Leverandørindustrien

Leverandørindustrien består av norskbaserte selskaper som leverer olje- og gassrelaterte produkter eller tjenester til petroleumsindustrien, enten direkte til oljeselskaper eller som underleverandør til større leverandørbedrifter.

Leverandørindustrien deles gjerne opp i ulike segmenter, som for eksempel ingeniørtjenester, prosessutstyrsleverandører, plattformverft og forsyningsskip. Figuren under illustrerer forholdet mellom oljeselskap (mørkeblå sirkel) og de ulike segmentene i leverandørindustrien (lyseblå sirkler) nærmere. Petroleumsnæringen skaper store ringvirkninger også i andre næringer av mer generell karakter (oransje sirkler), men denne aktiviteten regnes ikke som en del av leverandørindustrien.

Utvikling og sysselsetting

Norges gode utgangspunkt som industri- og maritim nasjon har vært viktig for framveksten av en teknologisk verdensledende leverandørindustri. Tøffe værforhold i Nordsjøen, et strengt regelverk og krevende kunder på sokkelen har fremmet innovasjon og teknologiutvikling. På mange måter har norsk sokkel fungert som et "laboratorium" der selskaper har vært nødt til å løse en rekke teknologiske utfordringer for å kunne hente opp petroleumsressursene.

Norsk sokkel er i dag et av verdens største offshoremarkeder. Dette gir norskbaserte leverandørbedrifter et stort hjemmemarked og danner grunnlag for næringsaktivitet og sysselsetting i alle landets fylker.

Kunnskapsparken Bodø utarbeider «Levert-rapporten» med årlige anslag for petroleumsnæringens betydning for verdiskapning og sysselsetting for de nordligste fylkene (Nordland, Troms og Finnmark). Rapporten viser at 139 nordnorske bedrifter hadde leveranser til petroleumsnæringen i 2022, fordelt på 2154 årsverk. Hammerfest hadde flest årsverk med hele 1314 sysselsatte. Se artikkel Arbeidsplasser for mer informasjon om sysselsetting.

Næringen har i flere år vært i omstilling som følge av endringer i markedet, først etter oljeprisfallet i 2014 og nå med Covid-19 pandemien. Økt klimafokus med stor vekst innen fornybar energi er en annen viktig driver.

Omstillingsarbeidet har gitt resultater hos både oljeselskapene og blant leverandørbedriftene. Kostnadsnivået og effektiviteten på sokkelen har blitt betydelig forbedret. Norske leverandører har derfor vunnet en rekke store kontrakter den siste tiden, både på norsk sokkel og i utenlandske markeder.

En viktig forutsetning for konkurransekraften til den norskbaserte leverandørindustrien på lang sikt er at ressurspotensialet på sokkelen utnyttes på en god måte. Dette vil bidra til aktivitet og opprettholde sysselsetting og etterspørsel etter varer og tjenester. Flere nye utbyggingsprosjekter og oppgradering av eksisterende anlegg de neste årene er planlagt og dette betyr at leverandørene har mulighet til å vinne nye store kontrakter framover, i tillegg til aktivitet i internasjonale markeder.

Bredden i industrien

Den norskbaserte leverandørindustrien består av rundt 2 000 selskaper, fordelt på ulike segmenter som leverer varer og tjenester opp mot de ulike prosjektfasene på sokkelen.

Eksempelvis så er det i letefasen behov for seismiske undersøkelser, dataprosessering, geologi- og geofysikktjenester, samt borerigg- og brønntjenester. Når et funn så skal utvikles trengs en rekke ingeniørtjenester, plattformløsningen må bygges ved verft og de ulike utstyrspakkene blir produsert og installert. I tillegg skal produksjonsutstyr plasseres og installeres på havbunn, for så å kobles opp mot plattformen.

I driftsfasen er det behov for blant annet shippingtjenester, vedlikehold og andre tjenester. Siden et felt produserer i flere tiår, kan det også være aktuelt med større oppgraderinger som nytt prosesseringsutstyr og flere brønner. Når det ikke lenger er økonomisk forsvarlig å holde feltet i drift må infrastrukturen disponeres. Hele tiden er det også behov for profesjonelle tjenester, eksempelvis finans- og konsulenttjenester.

Leverandørindustrien er representert i hele landet. Stavanger-regionen sysselsetter flest og tilbyr et bredt spekter av varer og tjenester. Ellers i landet ser man typisk flere selskaper innenfor geografiske avgrensede områder og innen samme segment, såkalte klynger.

I Oslo og Akershus finner man ingeniørmiljø sammen med kunnskapsbaserte tjenester til petroleumsvirksomheten og seismikkselskaper. Trondheim på sin side står sterkt i forsknings- og utdanningssammenheng, mens Bergensregionen har blitt et senter for vedlikehold av plattformer og undervannsutstyr. I Buskerud, spesielt på Kongsberg, har det over tid utviklet seg et miljø knyttet til subsea-teknologi, automasjon og dynamisk posisjoneringsutstyr. Sørlandet bidrar med verdensledende selskaper innen boreteknologi og Nordvestlandet med en maritim klynge som representerer et komplett skipsbyggings- og skipsutstyrsnettverk for blant annet avanserte offshorefartøy.

Teknologisk ledende

Den norske petroleumsnæringen tar stadig i bruk ny teknologi for å jobbe smartere, bedre og mer effektivt. Hele bransjen har nå fokus på digitalisering, automatisering og robotisering. Leverandørbedriftene både utvikler og bruker ny teknologi for å være i tet. Norske olje- og gassinstallasjoner genererer enorme mengder data, for eksempel gjennom hundretusenvis av sensorer. Bransjen har dermed et stort potensial til å forbedre prosesser, og til å utvikle helt nye digitale løsninger basert på utnyttelse av store datamengder. Samtidig stiller utviklingen nye krav til kompetanse og rekruttering i hver enkelt bedrift.

Et eksempel på implementering av ny teknologi er ubemannede plattformer som fjernstyres fra land. Kontrollrommet til den første ubemannede plattformen på norsk sokkel – Valemon – ble åpnet utenfor Bergen i 2017.

Andre eksempler er avanserte fjernstyrte undervannsfartøy (Remotely Operated Vehicles, ROV) som brukes til arbeid under vann, som inspeksjon, vedlikehold og installasjon av utstyr. Nye produksjonsmetoder som additiv produksjon, eller 3D-printing, kan bli viktig også for leverandørindustrien. I Kongsberg har derfor flere teknologibedrifter gått sammen om å etablere et kompetansesenter for additiv produksjon, som blant annet muliggjør kortreiste produkter ved at man unngår å flytte produksjon av enkle produkter til lavkostland. På samme måte tilbyr Mechatronics Innovation Lab ved Universitetet i Agder en arena hvor industrien kan eksperimentere med og teste nye produkter innen robotisering og automatisering.

Videre har augmented reality (AR) og virtual reality (VR) vist seg å være effektive verktøy for opplæring og øving før oppdrag ute på installasjoner. Også ute i felt kan arbeidere utstyrt med AR-utstyr jobbe mer effektivt, for eksempel ved å få opp teknisk informasjon om det man ser foran seg under vedlikeholdsarbeid.

Flere av leverandørbedriftene har også kompetanse og erfaring som kan være en konkurransefordel innen fornybar energi og annen maritim næring – spesielt for installasjoner som skal kan plasseres offshore.

Som en innovativ og høyteknologisk næring bidrar leverandørindustrien til en kunnskapsbase som er relevant også for andre deler av samfunnet. Det er i dag mange eksempler på at teknologi som i utgangspunktet ble utviklet for bruk i petroleumsindustrien også har stor nytte på andre områder.

Når eksempelvis oppdrettsnæringen ser på mulighetene for større anlegg i åpent hav, bygger konseptene på design og erfaring fra offshore petroleumsvirksomhet. Det samme gjelder havvind, hvor prinsipper fra bygging av både bunnfaste og flytende offshoreinstallasjoner legges til grunn. I tillegg brukes sensorer og styringssystemer utviklet for oljeplattformer til driftsovervåking og automatisk styring av vindparker.

Andre eksempler på bruk av petroleumsrettet teknologi finner man i ladekabler for elbiler, datavisualisering, vannrensing, karbonfangst, sensorer i satellitter og i medisinsk forskning.

En internasjonal næring

Norsk leverandørindustri er aktiv i en rekke utenlandske markeder. I 2020 omsatte den norskbaserte leverandørindustrien for 374 milliarder kroner. Av dette kom om lag 109 milliarder, eller 30 prosent av omsetningen, fra internasjonal virksomhet (se rapport).

Subsea-utstyr og installasjon var segmentet med størst omsetning internasjonalt i 2020. Nest størst er segmentet Operasjonelle- og profesjonelle tjenester og Topside- og prosessutstyr. De tre største markedene målt i omsetning var i 2020 Storbritannia, USA og Brasil.  Verftsnasjonene Singapore og Sør Korea er viktige markeder innen borepakker og annet utstyr til plattformdekk og rigger.

Leverandørindustrien til petroleumsnæringen har i flere år vært i omstilling som følge av endringer i markedet, først etter oljeprisfallet i 2014 og så med Covid-19 pandemien. Økt klimafokus med stor vekst innen fornybar energi og lavkarbonløsninger er en annen viktig driver. Den petroleumsrettede leverandørindustrien har i flere år sett et stort potensial innen fornybarnæringene, og særlig havvind som har mange fellestrekk med petroleumsvirksomheten offshore.  Olje- og gassvirksomheten vil fortsette å være fundamentet for leverandørindustrien i mange år fremover, mens fornybarnæringen og tilknyttede næringer kan gi store fremtidige muligheter.

Eksport og internasjonalisering

Eksport av varer og tjenester fra de norskbaserte energinæringene er viktig for sysselsetting og verdiskaping i Norge. Myndighetene har derfor bidratt med flere eksportrettede virkemidler slik at de norskbaserte energinæringene, både innen petroleums- og fornybarnæringen, skal hevde seg i internasjonale markeder. For energinæringene er Norwegian Energy Partners (NORWEP) regjeringens viktigste virkemiddel.