Norge er en viktig leverandør av olje og gass til det globale markedet, og nesten all olje og gass som produseres på norsk sokkel eksporteres. Inntektene som selskapene og staten mottar fra salg av olje og gass har vært helt sentrale for å skape det Norge vi kjenner i dag.
Alle rettighetshavere på norsk sokkel er ansvarlige for å selge sin egen olje- og gassproduksjon. Unntaket er Equinor, som i tillegg til å selge sine egne produksjonsvolumer, også har ansvaret for å selge statens olje- og gassvolumer (SDØE-andelen). Dette ansvaret er gitt i en avsetningsinstruks fra staten til Equinor.
Olje er en global handelsvare som selges og leveres til de fleste verdenshjørner. Gassmarkedet har på sin side historisk sett bestått av ulike regionale markeder. Med økende produksjon og handel av flytende naturgass (LNG) er gassmarkedene blitt mer globaliserte. Om lag 95 prosent av norsk gass blir transportert via rørledninger til andre land i Europa, mens resten av gassproduksjonen blir eksportert som LNG og transporteres på skip fra Melkøya ved Hammerfest i Troms og Finnmark fylke.
Det som produseres fra reservoaret (brønnstrømmen) består av olje, gass og vann i ulike blandinger. For å få produkter som kan selges, må det som produseres fra reservoarene skilles og behandles. Produksjonen fra ulike reservoar varierer fra olje med lite gassinnhold til nesten tørr gass (metan med kun små mengder andre gasser).
Råolje er en flytende blanding av ulike typer av hydrokarboner. Sammensetningen varierer fra felt til felt. Kvaliteten på oljen, inkludert hvor lett- eller tungtflytende den er, bestemmes av sammensetningen av hydrokarboner sammen med innehold av andre stoffer, som for eksempel voks og svovel.
Rikgass, eller rå naturgass, er en blanding av forskjellige gasser. Etter at den er blitt skilt fra olje der det er aktuelt, blir rikgass behandlet i prosesseringsanlegg som skiller ut tørrgass- og våtgasskomponenter. Tørrgass blir ofte omtalt som naturgass, og består hovedsakelig av metan, men inneholder også litt etan.
Våtgass, eller NGL (Natural Gas Liquids), består av en blanding av tyngre gasser (etan, propan, butaner og nafta). I tillegg kommer tyngre kondensater som kan klassifiseres som eget produkt. Nafta og kondensat er flytende ved romtemperatur, mens de lettere våtgasskomponentene kan gjøres flytende enten ved nedkjøling eller trykksetting.
Ikke all gass som produseres blir solgt. En del av gassen benyttes også til å generere kraft til å drive feltene og litt blir brent i fakkel for sikkerhetsformål. På noen felter blir gass også reinjisert i reservoaret. Reinjisering brukes som oftest ved produksjon av olje for å opprettholde reservoartrykket og fortrenge oljen. Dette gir effektiv utvinning av olje, samtidig som gassen lagres for eventuell senere utvinning.
Definisjoner av naturgasser
I tillegg til råolje, gass, NGL og kondensat, eksporterer Norge store verdier i form av petroleumsrelaterte varer og tjenester. Les mer om dette i artikkel om leverandørindustrien.
Samlet eksportverdi for råolje, naturgass, NGL og kondensat utgjorde i 2023 om lag 1 200 milliarder kroner, noe som tilsvarer 62 pst. av total norsk vareeksport. I 2023 stod gassproduksjonen for en større andel av samlet eksportverdi sammenlignet med væskeproduksjonen (olje, NGL, kondensat).
Eksportverdi av norsk petroleum, 1971-2023
Oppdatert: 06.06.2024
Tallene er inflatert med KPI Norge. 2023 er foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå, tabell 08800
Skriv ut figur Last ned grunnlag Eksportverdi av norsk petroleum, 1971-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Norsk oljeproduksjon nådde toppen i 2001 med en total væskeproduksjon på 3,4 millioner fat oljeekvivalenter per dag, NGL og kondensat inkludert. Væskeproduksjonen falt med i snitt 5 prosent årlig i tiårsperioden mellom 2001 og 2011. Produksjonen har de siste 10 årene vært mer stabil. I 2023 lå væskeproduksjonen på rundt 2 millioner fat oljeekvivalenter per dag, og Norge dekker i dag om lag 2 prosent av globalt oljeforbruk.
I 2023 eksporterte Norge om lag 100 millioner Sm3 råolje (1,7 millioner fat per dag) direkte til andre land i Europa. 7,4 millioner Sm3 råolje (0,13 millioner fat per dag) ble levert til anlegg på fastlandet i Norge. Kjøpere av olje er i hovedsak raffinerier hvor oljen omdannes til drivstoff og andre oljeprodukter.
Tabellene under viser salg av henholdsvis olje, NGL og kondensat i 2023 fordelt på første mottakerland.
Norske oljeleveranser i 2023, fordelt på første leveransepunkt
Oppdatert: 03.04.2024
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Norske oljeleveranser i 2023, fordelt på første leveransepunkt
Salg av NGL og kondensat i 2023, fordelt på første mottakerland
Oppdatert: 03.04.2024
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut tabell Last ned grunnlag Salg av NGL og kondensat i 2023, fordelt på første mottakerland
Olje var i 2023 den største energikilden i verden, etterfulgt av kull og gass. Olje dekker omtrent 31 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi.
Hva brukes olje til:
Transportsektoren forbruker mest olje, hovedsakelig som drivstoff. Etter transportsektoren, er petrokjemisk industri største forbruker. Plastproduksjon utgjør den største andelen i petrokjemisk industri, men under fellesbetegnelsen petrokjemi finner man også produksjon av andre oljebaserte produkter, som maling, sminke, tekstiler og lignende. Olje brukes også som brensel i andre energiintensive industrier som jern-, stål- og sementindustrien. Resten av oljeproduksjonen benyttes hovedsakelig til kraft- og varmeproduksjon, og som råvare i produksjon av asfalt.
Hvem produserer olje?
USA produserte mest olje i 2023, etterfulgt av Saudi-Arabia og Russland. Råoljeproduksjonen fra OPEC (Organization of Petroleum Exporting Countries) utgjorde om lag 28 prosent av verdens oljetilbud i 2023. Det bredere OPEC+-samarbeidet, som inkluderer blant annet Russland, utgjorde over 40 prosent av verdens oljetilbud i 2023. Det er imidlertid flere store oljeproduserende land som ikke er med i OPEC+-samarbeidet, inkludert USA, Canada, Kina og Brasil.
Oljepris
Grafen under viser årlig gjennomsnitt for oljeprisen (Brent) i perioden 2015 - 2023. Spotprisen reflekterer ikke nødvendigvis prisen selskapene har oppnådd ved salg av olje fra norsk sokkel.
Oljepris Brent, årlig gjennomsnitt 2015-2023
Oppdatert: 21.02.2024
Kilde: Refinitiv
Skriv ut figur Last ned grunnlag Oljepris Brent, årlig gjennomsnitt 2015-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Norge og de 10 største oljeprodusentene i 2023
Oppdatert: 03.07.2024
Kilde: Energy Institute Statistical Review of World Energy 2024
Skriv ut figur Last ned grunnlag Norge og de 10 største oljeprodusentene i 2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Transport av råolje
Fra feltene på norsk sokkel fraktes oljen enten via skip eller gjennom rørledninger til endelig leveringssted på land. Se artikkel om rørtransportsystemet for oversikt over oljerør på norsk sokkel.
Flere oljefelt på norsk sokkel transporterer olje til markedet med bøyelastere. Dette er spesialiserte tankskip som laster olje fra lastebøyer ute ved feltene. Oljeplattformer har ofte begrenset lagringskapasitet og er derfor avhengige av at bøyelasterne kommer regelmessig til feltet for å unngå at lagrene blir fulle og produksjonen stopper opp. Bøyelasterne frakter vanligvis olje over korte distanser, og leveringspunktet for norsk olje er derfor hovedsakelig Nordvest-Europa.
For laster som skal fraktes over lengre distanser, for eksempel fra Norge til Middelhavet, Asia eller Amerika, benyttes større tankskip. Frakten skjer ikke direkte fra feltene, men fra landbaserte terminaler. Disse landterminalene får oljen enten fra bøyelastere eller gjennom oljerør fra feltene. Fra norsk sokkel transporteres olje via rør til fire terminaler på land, Sture, Mongstad og Kårstø i Norge, samt Teesside i Storbritannia.
Eksportverdien av norsk gass var i 2023 høyere enn verdien av oljeeksporten (inkludert NGL og kondensat) grunnet høy produksjon av gass og relativt høye priser. Gassprisene var riktig nok langt lavere i 2023 enn i 2022. Norsk innenlandsk bruk av gass er veldig liten, og så godt som all gassproduksjon blir eksportert. Et omfattende undersjøisk rørledningssystem knytter norske gassfelt til havs og gassterminaler på land direkte til mottakerland i Europa. I tillegg eksporteres det nedkjølt, flytende gass (LNG) på skip fra Snøhvitfeltet utenfor Hammerfest. Normalt er omtrent 5 prosent av norsk gasseksport i form av LNG.
LNG er naturgass som er kondensert til væske gjennom å senke temperaturen og øke trykket slik at gassen går over til væskeform. Flytende gass blir fraktet på spesialkonstruerte skip.
Fordelen med LNG er at en ikke er avhengig av frakt i et rørsystem til et gitt landingspunkt. Dermed kan LNG selges over hele verden. Å omdanne gassen til LNG og frakte den på skip, er imidlertid energikrevende og betraktelig dyrere enn å transportere gassen i rør til markedet.
I Norge er det per i dag bare gass fra Snøhvitfeltet som omdannes til LNG i stor skala. På verdensbasis har tilgangen på LNG vokst kraftig de senere tiårene. Dette har hovedsakelig vært drevet av blant annet store utbygginger i USA og Australia og sterk etterspørselsvekst i Asia. Veksten forventes å fortsette de neste årene.
Norsk gasseksport var noe lavere i 2023 enn i 2022, men holdt seg på et historisk høyt nivå og Norge eksporterte om lag 117 milliarder Sm3 gass (ikke normalisert til 40 MJ/Sm3), i all hovedsak til Europa. Dette tilsvarer en energimengde på rundt ni ganger den norske normalproduksjonen av elektrisitet i Norge. I Europa er gass en viktig energikilde til oppvarming av boliger og matlaging, den brukes som varme og innsatsfaktor i industrien og den brukes i gasskraftverk for å lage elektrisitet. Gasseksport fra Norge tilsvarte i 2023 mer enn 30 prosent av EU og Storbritannias samlede gassforbruk, og norske gassleveranser bidrar til at Europa har en stabil og pålitelig gassforsyning.
Hva brukes naturgass til og hva driver forbruksveksten?
Naturgass dekker omtrent 25 prosent av verdens totale etterspørsel etter energi og er, i likhet med olje, svært viktig for å møte verdens energibehov. Naturgass har stått for nær en tredjedel av veksten i verdens energiforbruk det siste tiåret, og bruken av gass forventes å øke også fremover. Naturgass brukes hovedsakelig til oppvarming av boliger, matlaging, kraftproduksjon og i petrokjemisk industri. Mange av produktene vi bruker hver dag, som mobiltelefoner, sminke, solbriller, datamaskiner, medisiner og gjødsel til jordbruket blir laget med naturgass som råstoff. Økonomisk vekst, pris på alternative energikilder, vær/temperatur og klimatiltak er faktorer som har innvirkning på hvor høy gassetterspørselen blir.
Bruk av gass, i stedet for kull i kraftsektoren, kan bidra til betydelige reduksjoner av klimagassutslipp. Europa og resten av verden bruker samlet sett mye kull til strømproduksjon. I strømproduksjon har gass om lag halvparten så store CO2-utslipp som kull. Å erstatte kull med gass i strømproduksjonen kan være et godt grep for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt.
Gass er også en god partner for fornybar energi. I motsetning til vannkraften kan ikke energien fra andre fornybare energikilder som sol og vind lagres på en effektiv måte i dag. Gass kan derimot produsere strøm når solen ikke skinner og vinden ikke blåser. Europa får stadig mer slik variabel og ikke-regulerbar fornybar kraft. Da vil man trenge mer energi med den typen fleksibilitet gass kan tilby for å balansere energiforsyningen og sikre at forbrukerne alltid får strøm.
Gasseksporterende land
Norge er verdens fjerde største gasseksportør (2023). Flere av de aller største gassprodusentene i verden bruker mye gass selv og har liten eksport til andre land. Når man ser på det globale gassmarkedet, er det derfor viktigst å se på hvilke land som har de største volumene tilgjengelig for eksport.
Gasspris
Grafen under viser årlig gjennomsnitt for europeisk gasspris (TTF) i perioden 2015 - 2023. Spotprisen reflekterer ikke nødvendigvis den prisen selskapene har oppnådd ved salg av gass fra norsk sokkel.
Europeisk gasspris (TTF), årlig gjennomsnitt 2015-2023
Oppdatert: 21.02.2024
Kilde: Refinitiv
Skriv ut figur Last ned grunnlag Europeisk gasspris (TTF), årlig gjennomsnitt 2015-2023 Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Norsk netto gasseksport i 2023 sammenliknet med andre gasseksporterende land
Oppdatert: 03.07.2024
Kilde: Energy Institute Statistical Review of World Energy 2024
Skriv ut figur Last ned grunnlag Norsk netto gasseksport i 2023 sammenliknet med andre gasseksporterende land Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus
Om lag 40 prosent av totale forventede norske gassressurser er produsert siden produksjon av gass begynte på norsk sokkel i 1977. Produksjonen er forventet å holde seg på et høyt nivå de neste 10 årene, og produksjonen kan bli større dersom de mest optimistiske ressursanslagene slår til.
Forventet volum av salgsgass fra norske felt, 1995-2035
Oppdatert: 07.10.2024
Kilde: Sokkeldirektoratet
Størstedelen av gassen fra Norge som selges på det europeiske markedet leveres til landingspunkter i Tyskland, Storbritannia, Belgia, Frankrike og Danmark (med en viderekobling til Polen gjennom Baltic Pipe) gjennom det norske gasstransportsystemet som består av rørledninger med en samlet lengde på over 8 800 km. Dette tilsvarer omtrent lengden fra Oslo til Bangkok. Norsk gass utgjør en betydelig andel av gassforbruket i alle disse mottakslandene, men mye av gassen transporteres videre til andre land i Europa.
Norsk naturgasseksport i 2013-2023, fordelt på første leveransepunkt
Oppdatert: 10.04.2024
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Norsk naturgasseksport i 2013-2023, fordelt på første leveransepunkt Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Høykontrastmodus