Ressurser per havområde

Gjennværende ressurser

Nordsjøen har om lag 42 prosent av de gjenværende ressursene. Fordelingen av resten av ressursene viser at det er 20 prosent igjen i Norskehavet og 38 prosent i Barentshavet.

I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62°) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpne og uåpnede områder, er da forskjellig for de tre havområdene.

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdagede ressurser. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.

Uoppdagede ressurser

Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.

For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området som har gitt vesentlig ny informasjon.

Nordsjøen

Nordsjøen er motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 67 produserende felt ved årsskiftet. I 2023 startet to nye felt opp produksjonen, Tommeliten A og Breidablikk. Fem felt stengte ned i 2023; Flyndre og Heimdal med de tilknyttede feltene Atla, Skirne og Vale. Det er gjort 12 nye funn i Nordsjøen i 2023.

Ressursregnskapet for Nordsjøen viser at det ble solgt og levert 185 millioner Sm³ (MSm³) o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 1740 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 610 millioner Sm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 395 MSm³ olje og 215 milliarder Sm³ (GSm³) gass.

Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem år er om lag 3,5 MSm³ utvinnbare o.e.

Norskehavet

I Norskehavet er det 23 felt i produksjon. To nye felt startet produksjon, Bauge og Fenja, og det er gjort to nye funn i Norskehavet i 2023. Det største funnet i Norskehavet ble påvist i 2005, 6406/9-1 Linnorm.

Ressursregnskapet for Norskehavet viser at det ble solgt og levert 48 MSm³ o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 466 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 725 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 350 MSm³ olje og 375 GSm³ gass.

Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem år og er om lag 4,5 MSm³ utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendrede ressursvolumene i Lofoten-Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.

Barentshavet

I Barentshavet er det to produserende felt. Det er gjort ett nytt funn i Barentshavet i 2023. Det største funnet i Barentshavet ble påvist i 2013, 7324/8-1 (Wisting).

Ressursregnskapet for Barentshavet viser at det ble solgt og levert 9 MSm³ o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 260 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2145 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1100 MSm³ olje og 1045 GSm³ gass. Letingen i Barentshavet de siste fem årene har gitt blandede resultater. Leting nær infrastruktur har gitt gode resultater, mens brønner i nye områder har gitt lavere uttelling. Gjennomsnittlig funnstørrelse i perioden er om lag 4,3 MSm³ o.e.

I Barentshavet ligger 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene.