Ressurser per havområde

Gjennværende ressurser

I Nordsjøen har det vært petroleumsaktivitet siden 1965. Norskehavet og Barentshavet (områdene nord for 62°) ble åpnet for petroleumsvirksomhet i 1980. De gjenværende ressursene og fordelingen mellom oppdagede og uoppdagede ressurser i henholdsvis åpne og uåpnede områder, er da forskjellig for de tre havområdene.

I Nordsjøen er hoveddelen av oljen og gassen definert som reserver, det vil si at de har godkjente planer for utvinning. I Barentshavet har hoveddelen av olje- og gassressursene status som uoppdagede ressurser. Store områder i Barentshavet er ikke åpnet for petroleumsaktivitet, og det er her forventningsverdien til de uoppdagede ressursene er størst.

Uoppdagede ressurser

Uoppdagede ressurser er de mengder petroleum som er anslått til å kunne bli utvunnet fra forekomster som ennå ikke er påvist ved boring. Estimatene for uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres årlig. Oppdateringen er basert på vurderinger rundt siste års leteresultater, eventuelle nye studier samt relevant informasjon fra selskapene.

For områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet oppdateres estimatene bare hvis det er innhentet nye data i området som har gitt vesentlig ny informasjon.

Nordsjøen

Nordsjøen er motoren i norsk petroleumsvirksomhet med 69 produserende felt ved årsskiftet. I 2024 startet to nye felt opp produksjonen, Tyrving og Hanz, og det er gjort 11 nye funn i Nordsjøen.

Ressursregnskapet for Nordsjøen viser at det ble solgt og levert 181 millioner Sm³ (MSm³) o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 1585 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Nordsjøen er 575 millioner Sm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 370 MSm³ olje og 205 milliarder Sm³ (GSm³) gass.

Selv om man ikke kan utelukke at det kan gjøres større funn i Nordsjøen, forventes det at flesteparten av funnene vil være relativt små. Gjennomsnittlig funnstørrelse i Nordsjøen de siste fem år er om lag 3,5 MSm³ utvinnbare o.e.

Norskehavet

I Norskehavet er det 23 felt i produksjon. Det er gjort to nye funn i Norskehavet i 2024. Det største funnet i Norskehavet ble påvist i 2005, 6406/9-1 Linnorm.

Ressursregnskapet for Norskehavet viser at det ble solgt og levert 48 MSm³ o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 423 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Norskehavet er 760 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 360 MSm³ olje og 400 GSm³ gass.

Gjennomsnittlig funnstørrelse i Norskehavet har økt de siste fem år og er om lag 4,5 MSm³ utvinnbare o.e. I ressursestimatene for Norskehavet inngår også de uendrede ressursvolumene i Lofoten-Vesterålen og i havområdet rundt Jan Mayen. Disse utgjør om lag 33 prosent av det totale estimatet.

Barentshavet

I Barentshavet er det to produserende felt. Det er gjort tre nye funn i Barentshavet i 2024. Det største funnet i Barentshavet ble påvist i 2013, 7324/8-1 (Wisting).

Ressursregnskapet for Barentshavet viser at det ble solgt og levert 9 MSm³ o.e. fra denne delen av norsk sokkel det siste året. Reservene utgjør ved årsskiftet 254 MSm³ o.e. Estimatet for de uoppdagede ressursene i Barentshavet er 2165 MSm³ utvinnbare o.e. Dette er fordelt på 1085 MSm³ olje og 1080 GSm³ gass. Letingen i Barentshavet de siste fem årene har gitt blandede resultater. Leting nær infrastruktur har gitt gode resultater, mens brønner i nye områder har gitt lavere uttelling. Gjennomsnittlig funnstørrelse i perioden er om lag 4,3 MSm³ o.e.

I Barentshavet ligger 54 prosent av ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, for det meste i Barentshavet nord. Det er i dette området hvor sannsynligheten for å gjøre nye store funn på norsk sokkel, er størst. Det er store usikkerheter knyttet til anslagene i disse områdene.