Siden oppstarten av petroleumsvirksomheten i Norge er det investert store summer i letevirksomhet, utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg. Samtidig gjøres det løpende investeringer på felt i drift. Store deler av sokkelen har i dag et omfattende nettverk av innretninger og rør knyttet opp mot landanlegg. Nye funn kan fases inn til denne infrastrukturen. Dette vil bidra til et høyt aktivitetsnivå og effektiv ressursutnyttelse på sokkelen i årene som kommer.
Oljeselskapene og leverandørindustrien har tatt betydelige grep for å bedre lønnsomheten gjennom effektivisering og kostnadsreduksjoner. Dette gjør nye prosjekter lønnsomme selv ved et lavt prisnivå.
Kostnadsanslagene under er basert på antagelser om oljeprisutvikling, utvikling i kostnadsnivået og selskapenes investeringsbeslutninger. Det er derfor betydelig usikkerhet i anslagene, og denne usikkerheten øker utover i tid.
Store investeringer og høy leteaktivitet, i tillegg til økende driftskostnader, medførte at totalkostnadene på norsk sokkel var rekordhøye i 2014. Utviklingen etter 2014 har bidratt til et betydelig fall i totalkostnadene, men aktivitetsnivået i dag er på et høyt nivå historisk sett.
Figuren under viser historiske tall og prognose for investeringer, driftskostnader, letekostnader, nedstengnings- og disponeringskostnader samt øvrige kostnader på norsk sokkel. I 2023 var samlede kostnader 320 milliarder kroner. Av dette bestod rundt 60 prosent av investeringer, 25 prosent driftskostnader, mens letekostnader utgjorde åtte prosent. Samlede kostnader ventes å øke reelt med ni prosent i 2024 og videre en liten økning på en prosent i 2025. Økningen i totalkostnader frem mot 2025 knytter seg i stor grad til økte investeringer i forbindelse med at det ble tatt investeringsbeslutning for flere prosjekter høsten 2022. Fra 2025 forventes en nedgang i de samlede kostnadene.
Totalkostnader fordelt på kategori
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Totalkostnader fordelt på kategori Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Letekostnader er utgifter knyttet til innhenting av seismiske data for å kartlegge mulige petroleumsforekomster under havbunnen og boring av letebrønner. Det skilles mellom to typer letebrønner: undersøkelses- og avgrensningsbrønner. Undersøkelsesbrønner bores for å se hvorvidt det finnes hydrokarboner under havbunnen. Når det gjøres funn, bores det ofte avgrensningsbrønner for å innhente mer informasjon om blant annet størrelse og utbredelse.
For 2023 utgjorde letekostnadene på norsk sokkel 25 milliarder kroner. Det ble avsluttet totalt 32 letebrønner, hvorav 22 var undersøkelsesbrønner og 10 var avgrensningsbrønner. Letevirksomheten i 2023 resulterte i 15 funn.
Letekostnader og antall letebrønner
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Letekostnader og antall letebrønner Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Det er investert store summer i utbygging av felt, infrastruktur og landanlegg i Norge, og nye utbyggingsplaner levert til myndighetene høsten 2022 bidrar til et fortsatt høyt aktivitetsnivå. Samtidig gjøres det store investeringer på allerede eksisterende felt slik at utvinningen øker og levetiden til feltene forlenges. Dette krever nye brønner, modifisering av innretninger og ny infrastruktur. Totale investeringer, eksklusive letevirksomhet, var 195 milliarder kroner i 2023 og er estimert til å være 210 milliarder kroner i 2024. Totale investeringer ventes å øke til 213 milliarder kroner i 2025.
De samlede investeringer i petroleumssektoren (inkludert lete- og avslutningskostnader) står for om lag én sjettedel av totale investeringer i produksjonskapital i Norge. Det er ingen annen næring i Norge som kan måle seg med dette. Selv mindre prosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter om de ble gjennomført på fastlandet.
I løpet av 2023 ble det levert én plan for ny feltutbygging. Utbyggingsplanen omhandler gassfunnet Eirin, som skal knyttes til Gina Krog. Det er ikke fattet investeringsbeslutninger på felt i drift som har utløst krav om ny utbyggingsplan til myndighetene i 2023.
Flere større prosjekt på felt i drift, samt nye feltutbygginger, bidrar til et høyt aktivitetsnivå som forventes å avta mot slutten av prognoseperioden.
Investeringer spesifisert på feltstatus
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Investeringer spesifisert på feltstatus Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Investeringer fordelt på hovedkategorier
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Investeringer fordelt på hovedkategorier Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Kostnader knyttet til vedlikehold av innretninger og brønner, samt utgifter til daglig drift av innretningene, utgjør hovedstørrelsene i driftskostnadene på norsk sokkel. Dette inkluderer også lønnskostnader til alle de arbeiderne som daglig utfører modifikasjoner og vedlikehold på maskiner og annet utstyr. Dette arbeidet er viktig for å unngå kostbar stans i produksjon.
Ved utgangen av 2023 var det 92 felt i produksjon. Samlede driftskostnader utgjorde i 2023 om lag 84 milliarder kroner. Operatørene jobber kontinuerlig med å redusere driftskostnadene, men økte kraftkostnader bidrar til tross for dette til noe økende kostnader.
Driftskostnader spesifisert på feltstatus
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Driftskostnader spesifisert på feltstatus Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Driftskostnader fordelt på hovedkategorier
Oppdatert: 07.10.2024
Historiske tall for 2011-2022 og prognose for 2023-2028
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag Driftskostnader fordelt på hovedkategorier Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)