Utslipp til sjø

Utslipp til sjø omfatter i hovedsak produsert vann, borekaks og rester etter kjemikalier og sement fra boreoperasjoner. Avbøtende tiltak omfatter rensing før utslipp til sjø, deponering i undergrunnen eller frakt til land og behandling som farlig avfall.

Vann som blir produsert sammen med olje og gass, inneholder rester av olje i dråpeform (dispergert olje) og andre organiske komponenter (inkludert oljefraksjoner). Det produserte vannet blir reinjisert i undergrunnen eller renset før det blir sluppet ut i sjøen.

Olje- og kjemikalieutslipp fra produsert vann kan ha lokale effekter i umiddelbar nærhet av innretningene og blir nasjonalt regulert gjennom utslippstillatelser. På bakgrunn av søknad fra selskapene gir Miljødirektoratet utslippstillatelse med hjemmel i forurensningsloven. Internasjonalt blir disse utslippene regulert gjennom Oslo-Paris-konvensjonen om bevaring av det marine miljø i Nordøst-Atlanteren (OSPAR-konvensjonen).

Målsetting om null miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten ble vedtatt i 1997. Målet anses å være nådd for tilsatte stoffer.

Kjemikalier er en samlebetegnelse for alle tilsetningsstoffer og hjelpestoffer som blir benyttet ved bore- og brønnoperasjoner og i produksjon av olje og gass. Hovedregelen er at det ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer, enten de er tilsatt eller finnes naturlig.

Det meste av kjemikalieutslippene er knyttet til borevirksomhet, og utslippsmengden varierer med aktivitetsnivået. De store volumene er utboret steinmasse. Kjemikalier som ikke slippes ut deponeres i undergrunnen eller blir behandlet som farlig avfall.