Utslipp til luft

Det å ivareta hensynet til miljø og klima er en integrert del av den norske petroleumspolitikken. Et bredt virkemiddelapparat bidrar til at de ulike aktørene tar hensyn til miljø og klima i alle faser av virksomheten, fra leting til utbygging, drift og avslutning.

Som et resultat av effektive virkemidler og felles satsing mellom myndigheter og selskapene på forskning, teknologiutvikling og kompetansebygging, holder norsk petroleumsvirksomhet en høy miljø- og klimastandard sammenlignet med petroleumsvirksomhet i andre land.

Utslipp fra petroleumsvirksomheten kommer fra forbrenning av naturgass og diesel i turbiner, motorer og kjeler, ved sikkerhetsfakling av naturgass, ventilering og diffuse utslipp av gass og ved lagring og lasting av råolje. Utslippene av avgasser inneholder blant annet CO₂ (karbondioksid), NO_x (nitrogenoksid), nmVOC (flyktige organiske forbindelser utenom metan), CH₄ (metan) og SO₂ (svoveldioksid).

Utslipp fra petroleumsvirksomheten blir regulert gjennom flere lover, blant annet petroleumsloven, CO₂-avgiftsloven, særavgiftsloven, klimakvoteloven og forurensingsloven.

Sentralt i petroleumslovgivningen er krav om konsekvensutredning og godkjenning av nye utbyggingsplaner (PUD/PAD). Anlegg på land eller sjø innenfor grunnlinjen, faller i tillegg inn under forskriftene i plan- og bygningsloven.

Det er god oversikt over utslippene fra petroleumssektoren i Norge. Bransjeorganisasjonen Offshore Norge har etablert en felles database, Footprint, for rapportering av utslipp til sjø og luft fra virksomheten. Alle operatører på norsk kontinentalsokkel rapporterer utslippsdata direkte inn i denne databasen.

Utslipp av klimagasser

I 2023 tilsvarte utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten om lag 11,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Utslippene fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag en fjerdedel av de samlede norske klimagassutslippene.

Fremskrivingene av utslipp fra olje- og gassproduksjonen er utarbeidet av Sokkeldirektoratet og bygger på rapportering fra oljeselskapene. Avgrensingen av petroleumsindustrien følger petroleumsskattelovens definisjon, i tillegg til at hele landanlegget på Kårstø er inkludert. Hos SSB er også virksomheten ved ulike landanlegg som er knyttet til blant annet videre transport av gass inkludert, slik at fremskrivingene blir i tråd med utslippsregnskapet. Utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester og helikoptertrafikk inngår i andre næringer.

Utslippene av klimagasser fra petroleumssektoren er ventet å være relativt stabile de neste årene.

Selskapene som opererer på norsk sokkel ligger langt framme i å bruke løsninger som reduserer og forhindrer utslipp av klimagasser. Dette har resultert i lave utslipp per produserte enhet sammenlignet med tilsvarende virksomheter i andre petroleumsproduserende land.

Energieffektiviseringstiltak, som innføring av energistyringssystemer og installasjon av mer energieffektivt utstyr som kompressorer og pumper, har bidratt til å redusere utslipp fra petroleumsvirksomheten. Kombikraft er et eksempel på en teknologisk løsning der det blir brukt varme fra eksosgassen i turbinene til å produsere damp, som så blir benyttet til å generere elektrisk kraft. Kombikraft øker energieffektiviteten og reduserer utslippene. Kombikraft er installert på feltene Oseberg, Snorre og Eldfisk.

Siden 1996 har det pågått fjerning og lagring av CO₂ fra gassen til Sleipner Vest. På det meste ble en million tonn CO₂ fjernet og lagret årlig under havbunnen i Utsiraformasjonen. Siden 2019 har også CO₂ fra gassen til Utgard blitt lagret i Utsiraformasjonen. Bakgrunnen for CO₂-fjerning for gass fra Sleipner Vest og Utgard var at CO₂-innholdet i gassen var for høy for å selges til markedet. På Hammerfest LNG på Melkøya har CO₂ fra naturgass blitt skilt ut, transportert tilbake til feltet, injisert og lagret i undergrunnen siden 2008. Se egen omtale av CO₂-håndtering.

De største utslippene på norsk sokkel kommer fra energiproduksjonen, som hovedsakelig skjer gjennom forbrenning av gass i turbiner på plattformer. Forsyning av kraft fra strømnettet på land til innretninger på sokkelen og landanlegg har derfor vært et viktig tiltak for å redusere utslippene fra petroleumsnæringen.

I dag drives feltene Johan Sverdrup, Edvard Grieg, Ivar Aasen, Gina Krog, Ormen Lange, Snøhvit, Troll A, Goliat, Valhall og Martin Linge med kraft fra land. Det innebærer at også tredjepartsfelt som er knyttet opp til disse innretningene også er elektrifisert. I tillegg er feltene Sleipner og Gjøa delvis elektrifisert. Videre mottar landanleggene Kårstø, Kollsnes, Melkøya LNG og Nyhamna (inklusive undervannsinnretningene på Ormen Lange-feltet) helt eller delvis kraft fra strømnettet. Kraft fra land er også under utbygging for innretningene på feltene Draugen, Njord, Troll B og C, Oseberg feltsenter og Oseberg Sør.

I 2023 ble Hywind Tampen, Norges første flytende havvindpark, ferdigstilt og satt i full drift. Hywind Tampen er den første vindparken i verden som leverer strøm til olje- og gassinstallasjoner, og er koblet opp mot feltene Gullfaks og Snorre.

Virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

CO₂-avgift og klimakvoteplikt er de sentrale sektorovergripende virkemidlene for kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Størsteparten av utslippene fra petroleumsvirksomheten omfattes av begge disse virkemidlene, mens øvrige sektorer i all hovedsak kun står overfor enten kvotepris eller CO₂-avgift.

CO₂-avgift

Som et av de første landene i verden innførte Norge i 1991 CO₂-avgift. Lov om avgift på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen fastsetter at selskapene må betale CO₂-avgift ved forbrenning av gass, olje og diesel i petroleumsaktiviteter på kontinentalsokkelen og ved utslipp av CO₂ eller naturgass. I 2023 er avgiftsatsen satt til 1,78 kroner per standard kubikkmeter gass og 2,03 per liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette 761 kroner per tonn CO₂. For naturgass som slippes ut til luft er satsen 13,67 kroner per standard kubikkmeter.

For 2024 er avgiften satt til 1,85 kroner per standard kubikkmeter gass og 2,10 kroner per liter olje eller kondensat. For naturgass som forbrennes tilsvarer dette 790 kroner per tonn CO₂. For naturgass som slippes ut til luft er satsen på 16,89 kroner per standard kubikkmeter.

Kvoteplikt

Klimakvoteloven trådte i kraft i 2005, og knytter Norge til EUs kvotesystem for utslipp av klimagasser. Dette innebærer at norske kvotepliktige virksomheter har kvoteplikt på lik linje med virksomhetene i EU. Systemet er inne i sin fjerde periode som gjelder fram til og med 2030.

EUs kvotesystem setter et tak for hvor store de samlede utslippene skal være. Dette taket reduseres årlig slik at systemet bidrar til at det fastsatte utslippsmålet for systemet nås når den aktuelle kvoteperioden utløper. Kvoter blir auksjonert eller tildelt vederlagsfritt. Sektorer som anses å være utsatt for karbonlekkasje, får tildelt vederlagsfrie kvoter for alle eller deler av sine utslipp. Dette omfatter også deler av de kvotepliktige utslippene fra petroleumssektoren.

De siste årene har CO₂-prisen i EUs kvotesystem vært økende, og i 2023 var gjennomsnittsprisen 85,28 euro eller om lag 974 kroner per tonn CO₂.

Summen av CO₂-avgift og kvoteplikt innebærer at selskapene på sokkelen stod overfor en samlet pris for utslipp av CO₂ på om lag 1750 kroner per tonn i 2023. Dette er vesentlig høyere enn for de aller fleste andre virksomheter i Norge og mye høyere enn i alle andre land med petroleumsvirksomhet. Påløpt CO₂-avgift i 2023 var på 7,9 mrd. kroner. Kvotepliktig utslipp fra petroleumssektoren i 2023 var på om lag 11 mill. tonn CO₂. Ved gjennomsnittlig kvotepris og valutakurs tilsier dette en kvotekostnad på rundt 10,8 mrd. NOK. Til sammen tilsvarer dette at selskapene har stått overfor en samlet utslippskostnad for CO₂ på om lag 19 mrd. NOK. Betalbar kostnad vil kunne være noe lavere på grunn av tildeling av vederlagsfrie kvoter.

Vilkår og tillatelser

For at rettighetshaverne skal kunne bygge ut et funn, må plan for utbygging og drift (PUD) godkjennes av Energidepartementet. PUD-en inneholder opplysninger om hvordan rettighetshavere vil bygge ut og drifte feltet. Ved alle nye feltutbygginger og større modifikasjoner, skal utbyggingsoperatøren i forbindelse med arbeidet med PUD legge fram en oversikt over energibehov og kostnadene det vil innebære å benytte kraft fra land framfor gassturbiner.

Brenning av gass i fakkel er kun tillatt når det er nødvendig av sikkerhetsgrunner. Tillatelse til slik sikkerhetsfakling gis av Energidepartementet.

Med hjemmel i forurensningsloven er det krav om utslippstillatelse for utslipp til luft fra petroleumsvirksomhet.

Andre utslipp til luft

Utslipp av NOx

Petroleumsvirksomheten står for om lag en fjerdedel av samlede norske NOx-utslipp.

Norge er gjennom den reviderte Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av NOx med 23 prosent i 2020 sammenliknet med utslippene i basisåret 2005. Forpliktelsen ble nådd i 2017. Utslipp av NOx fra petroleumssektoren er direkte regulert gjennom vilkår i godkjenningen av Plan for utbygging og drift og i utslippstillatelser med hjemmel i forurensingsloven.

I 2007 ble det innført avgift på utslipp av NOx for å legge til rette for kostnadseffektive utslippsreduksjoner. For petroleumsvirksomheten omfatter NOx-avgiften utslipp fra større gassturbiner og maskiner samt utslipp fra gassfakling. Det gis avgiftsfritak for enheter som er omfattet av miljøavtalen med staten om NOx-reduserende tiltak (NOx-fondet).

De fleste virksomhetene i petroleumssektoren har valgt å inngå denne avtalen. Dette innebærer at selskapene betalte 17 kroner per kilo NOx til fondet i 2023. Til sammenligning betalte øvrige industribedrifter 11 kroner per kilo NOx til fondet. NOx-fondets inntekter brukes til å finansiere tiltak som reduserer NOx-utslippene blant bedriftene som deltar i avtalen.

Utslipp av nmVOC

Petroleumssektoren står for om lag en sjettedel av de samlede norske utslippene av nmVOC. Utslippene kommer i hovedsak fra lagring og lasting av råolje offshore. Mindre utslipp oppstår også på gassterminalene.

Siden starten av 2000-tallet har utslippene blitt kraftig redusert som følge av investeringer i utstyr for gjenvinning av oljedamp. De totale nmVOC utslippene var i 2023 om lag 25,5 tusen tonn.

Norge har gjennom tilslutning til Gøteborgprotokollen forpliktet seg til å redusere de samlede utslippene av nmVOC med 40 prosent fra 2020, sammenliknet med utslippene i 2005. Petroleumssektorens utslipp er direkte regulert gjennom krav om bruk av beste tilgjengelige teknologier (BAT) og ved at det er fastsatt spesifikke utslippsgrenser i utslippstillatelsene.