Akutte oljeutslipp kan skade fisk, sjøpattedyr, sjøfugl og strandsoner.
I Norge har de fleste alvorlige, akutte utslippene kommet fra skipstrafikk nær kysten. Petroleumsvirksomheten har ikke vært årsak til store akutte utslipp av olje som har ført til miljøskader. I de omtrent 50 årene det har blitt drevet petroleumsvirksomhet har utslipp fra virksomheten heller aldri nådd land.
For å begrense konsekvensene av eventuell akutt forurensing er det i Norge både privat, kommunal og statlig beredskap. Etter forurensingsloven har operatørselskapene selv ansvar for og plikt til å etablere nødvendig beredskap for å håndtere akutt forurensing.
Samferdselsdepartementet, ved Kystverket, har ansvaret for å koordinere den samlede, nasjonale oljevernberedskapen og den statlige beredskapen mot akutt forurensing. Klima- og miljødepartementet har ansvar for å stille krav til beredskap mot akutt forurensing i kommuner og private virksomheter. Miljødirektoratet godkjenner beredskapsplaner og kontrollerer at kravene blir fulgt opp.
Alle akutte utslipp fra innretningene på kontinentalsokkelen blir rapport til Kystverket, og årsakene blir undersøkt.
Operatøren for de ulike feltene på norsk sokkel er ansvarlig for å ta seg av akutte hendelser som skriver seg fra egen virksomhet, med beredskap som er dimensjonert for dette. Norsk oljevernforening for operatørskap (NOFO), der eierne er en rekke selskaper som er rettighetshavere på norske sokkel, har i tillegg etablert regionale planer som skal styrke havgående beredskap og beredskap ved kysten og i strandsonen.
NOFO administrerer og holder oppe en beredskap som inkluderer personell, utstyr og fartøy. NOFO har fem baser langs kysten: Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Træna/Sandnessjøen og Hammerfest. I tillegg er det på noen felt plassert ut NOFO-utstyr. NOFO har totalt 25 oljevernsystemer, det vil si havgående systemer med oljelenser og -opptakere, og gjennomfører felles øvelser hvert år.
Video: Dette er Norsk oljevernforening for operatørskap (NOFO)