Fangst, transport og lagring av CO₂

Fangst, transport og lagring av CO₂-utslipp fra forbrenning av fossil energi og industriproduksjon er ifølge FNs klimapanel et sentralt tiltak i arbeidet med å redusere verdens klimagassutslipp. Det finnes flere CO₂-håndteringsprosjekter i drift verden over, men det er fortsatt kostbart, og det er behov for videreutvikling av teknologiene. Arbeidet med CO₂-håndtering handler derfor i stor grad om å videreutvikle teknologi og bidra til kostnadsreduksjoner. For noen næringer, særlig sementproduksjon og avfallsforbrenning, er fangst og lagring av CO₂ eneste mulighet til å vesentlig redusere klimagassutslippene.

Stortinget har besluttet å støtte realisering av Langskip, Norges fullskalaprosjekt for CO₂-håndtering, og byggingen av prosjektet er i gang. Norge har gode forutsetninger for å realisere fangst, transport og lagring av CO₂. Dersom vi lykkes med fangst og lagring av CO₂ vil det bli vesentlig billigere å nå klimamålene. Det er økende interesse for CCS både i Europa og Norge. For at CCS skal bli et effektivt klimatiltak, er det nødvendig at flere land og selskaper investerer i og utvikler CCS-løsninger.

Norge har lang erfaring med CO₂-håndtering. Siden 1996 har CO₂ fra gassproduksjon på norsk sokkel blitt injisert tilbake under havbunnen. CO₂-håndteringsprosjektene ved Sleipner, og Snøhvit er de eneste CO₂-håndteringsprosjektene i drift i Europa i dag og er unike i offshoresammenheng:

• Fra Sleipnerfeltet er det siden 1996 lagret opp mot en million tonn CO₂ årlig i Utsiraformasjonen i sammenheng med prosessering av gassen fra Sleipner Vest-feltet.
• Siden 2019 har også CO₂ fra gassen i Utgardfeltet blitt skilt ut ved Sleipner Vest-plattformen og lagret i Utsiraformasjonen.
• Ved Snøhvit-anlegget har en fra 2008 skilt ut CO₂, før naturgassen kjøles ned til flytende gass (LNG). Etter utskilling fraktes CO₂ i rør fra LNG-anlegget på Melkøya tilbake til feltet, der den blir injisert og lagret under havbunnen. Ved normal drift på Snøhvit blir opptil 700 000 tonn CO₂ lagret hvert år.

Langskip

Stortinget ga høsten 2020 støtte til det første fullskala CCS-prosjektet, Langskip. Langskip er den største investeringen i klimateknologi i norsk industri noensinne. Prosjektet har som hensikt å gi kunnskap som viser at CO₂-håndtering er trygt og mulig, redusere barrierer og kostnader for fremtidige prosjekter, og legge til rette for læring og erfaring knyttet til regulering og insentivering av etterfølgende CO₂-håndteringsaktiviteter. På den måten kan Langskip bidra til realisering av storskala CCS, noe som kan bli et viktig grep mot globale klimaendringer.

Langskip er et industriprosjekt som kan gi store potensielle ringvirkninger både i Norge og i verden. Dersom storskala fangst og lagring av CO₂ under havbunnen på norsk kontinentalsokkel lykkes, kan det både trygge arbeidsplasser og skape nye. I tillegg kan verden få et viktig verktøy for å redusere klimagassutslippene fra industri og næringer med store utslipp, som for eksempel sement- eller avfallsbransjen.

Samlet kostnadsanslag for Langskip (investeringer og 10 års driftskostnader) er totalt om lag 28 mrd. kroner. Statens del av forventede investerings- og driftskostnader er om lag 18 mrd. kroner.

Gjennomføringen av Langskip pågår i tråd med Meld. St. 33 (2019-2020).

Langskip består av tre deler som dekker hele verdikjeden for CO₂-håndtering; fangst, transport og lagring:

• Norcem skal fange CO₂ fra sementfabrikken i Brevik. Fra Brevik vil CO₂ bli fraktet med skip til en ny mottaksterminal i Øygarden i Hordaland. Herfra vil CO₂ bli pumpet via rør og permanent lagret i en geologisk formasjon om lag 2 600 meter under havbunnen. Byggingen av Norcems karbonfangstprosjekt har god framdrift.
• Hafslund Oslo Celsio (tidligere Fortum Oslo Varme) vil fange CO₂ fra røykgass fra avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo. Om lag 400 000 tonn CO₂ vil fanges hvert år, transporteres til Oslo havn og videre med skip til Northern Lights. Prosjektet kom i gang med byggingen sommeren 2022 og fangstanlegget er forventet å stå ferdig i 2026.
• Transport- og lagringsdelen av prosjektet har fått navnet Northern Lights og er et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total. Northern Lights er planlagt utbygd i to faser. Den første fasen er en del av Langskip-prosjektet og har en anslått kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år over en driftsperiode på 25 år. Andre fase er planlagt med en anslått kapasitet på 5 millioner tonn CO₂ per år. Byggingen av Northern Lights' transport- og lagerløsning har god framdrift. Northern Lights opplever stor interesse fra internasjonale aktører og er i aktive forhandlinger med potensielle kunder som vurderer å bruke lagerløsningen. Northern Lights og Yara i Nederland offentliggjorde 29. august 2022 den første intensjonsavtalen med kommersielle vilkår for transport og lagring av CO₂ på tvers av landegrenser. Det planlegges mottak av 800 000 tonn CO₂ i året fra begynnelsen av 2025.

Utlysning av områder for lagring av CO₂ på norsk sokkel

Det er økt kommersiell interesse fra selskaper som ønsker å lagre CO₂ på norsk sokkel. Norske myndigheter vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom lagring av CO₂ på norsk sokkel. Selskaper som har den nødvendige kompetansen og som har konkrete, industrielle planer som medfører et lagringsbehov på kommersielt grunnlag kan søke Energidepartementet om en tillatelse tilpasset virksomhetenes behov. Energidepartementet har frem til nå (oktober 2024) tildelt elleve tillatelser etter lagringsforskriften på norsk sokkel, ti i Nordsjøen og en i Barentshavet. I juni 2024 ble det utlyst tre nye områder for lagring av CO₂ i henhold til lagringsforskriften. Utlysningsområdet er lokalisert i Nordsjøen. Les mer her.

Teknologisenteret for CO₂-fangst på Mongstad (TCM)

Teknologisenteret på Mongstad (TCM – Technology Centre Mongstad) eies av Den norske stat, Equinor, Shell og Total Energies og har vært i drift siden 2012.

TCM er verdens ledende testsenter for CCS-teknologi ved at det er verdens største som er åpent for uavhengig testing, og at det har en utforming og instrumentering som gir store muligheter for testing under ulike betingelser. Senteret består i dag av et anlegg for fullskala testing av aminteknologi, samt infrastruktur for småskala testing av forskjellige andre fangstteknologier. Begge steder har tilgang på røykgass av ulik konsentrasjon og sammensetning.

Så langt har anlegget gjennomført tester med leverandørene Aker Carbon Capture, Alstom (nå GE), Shell Cansolv, Carbon Clean Solutions, ION Clean Energy, Membrane Technology Research (MTR), Fluor, TDA Research, Mitsubishi Engineering (MHI) og RTI International. Du kan lese mer om anlegget på Teknologisenteret på Mongstad (TCM) sine nettsider.

Forskning og teknologiutvikling

CO₂-fangst og -lagring krever store investeringer. Nye teknologier kan bidra til å drive investerings- og driftskostnader ned og gjøre dette klimatiltaket aktuelt for flere utslippskilder. Offentlig støtte til forskning på CO₂-håndtering gis gjennom CLIMIT-programmet. CLIMIT kan bidra med delfinansiering av prosjekter for å utvikle teknologier innen fangst, transport og lagring av CO₂ og dekker hele innovasjonskjeden fra forskning og utvikling til demonstrasjon. Programmet gir også støtte til samfunnsvitenskapelige studier, særlig med vekt på forhold som er relevante for utvikling av CO₂-håndtering i Norge.

Prosjekter som har fått støtte av CLIMIT har levert resultater som har vært viktige for utviklingen av CO₂-håndtering både i Norge og internasjonalt. Flere teknologier som tas i bruk i Langskip er utviklet med støtte fra CLIMIT. Et godt eksempel på dette er Aker Carbon Capture sin fangstteknologi, som skal brukes på fangstanlegget ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Denne teknologien har over mange år blitt utviklet med støtte fra CLIMIT gjennom flere faser, fra tidlige forsøk til fullskala uttesting før kommersialisering. Produktet tilbys nå i markedet som en konkurransedyktig teknologi for fangst av CO₂.

CLIMIT er også et viktig instrument for å drive fram nye prosjekter som kan dra nytte av etableringen av Langskips infrastruktur for transport og lagring av CO₂. Mange eiere av utslippskilder ser nå på muligheten for å fange CO₂ for lagring i Nordsjøen. Slike forberedende studier er mulig å søke støtte til gjennom CLIMIT. I 2016 ble det også etablert et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) for CO₂-håndtering, Norwegian CCS Research Centre (NCCS). Senteret ledes av Sintef Energi og mottar delfinansiering fra Forskningsrådet i perioden 2016 til 2024.

Internasjonal støtte og satsing

For at CO₂-håndtering skal bli et effektivt klimatiltak, krever det internasjonalt samarbeid for å utvikle og kommersialisere ny teknologi. Norge støtter derfor CO₂-håndteringsprosjekter i utlandet i samarbeid med andre land og gjennom eksisterende programmer og institusjoner.

For at Norge skal kunne lagre CO₂ fra andre land er det nødvendig med bilaterale avtaler med eksportlandene i tillegg til de kommersielle avtalene mellom selskapene, iht. internasjonal rett og London-protokollen. Dette er et prioritert område for Norge. I juni 2022 fikk Energidepartementet mandat av regjeringen til å starte forhandlinger med aktuelle land, og forhandlinger med en rekke europeiske land har nå startet. Norge er i dialog med EU-kommisjonen og flere land om å avklare grensesnittet mot eksisterende EU-regelverk. Norge har videre et godt etablert samarbeid med mange land, både i og utenfor Europa, gjennom ulike regionale og internasjonale samarbeid om CCS.

I tillegg er USA langt fremme på CCS-teknologi, og Inflation Reduction Act (IRA) inneholder støtteordninger som vil bidra til realisering av flere prosjekter. Norge og USA har en MoU om energisamarbeid om FoU fra 2004 som inkluderer CCS.