Innsamling og analyse av seismiske data bidrar til at man kan danne seg et bilde av geologiske strukturer i undergrunnen. Når man har identifisert strukturer som kan inneholde petroleumsforekomster, er neste skritt vanligvis å bore en letebrønn.
I en seismisk innsamling sendes lydbølger ned i undergrunnen. Lydbølgene reflekteres tilbake til sensorer som enten er plassert på havbunnen eller slepes i vannet etter et seismikkfartøy.
Innsamlede seismiske data må deretter prosesseres før geologene kan studere avbildningen av undergrunnen.
Det kan gjøres ulike typer seismiske undersøkelser:
- 2D-seismikk samles inn med én lyttekabel. Det gir et relativt grovmasket bilde av undergrunnen. Dette nyttes til rekognosering i nye leteområder.
- 3D-seismikk samles inn ved hjelp av flere parallelle lyttekabler. Dette gir et tredimensjonalt og detaljert bilde av undergrunnen og nyttes i lete-"appraisal" fasen.
- 4D-seismikk består av gjentatte 3D-innsamlinger. 4D-seismikk utføres for å se om det har skjedd forandringer i reservoaret som følge av produksjon eller injeksjon over tid. Denne typen seismikk nyttes på felt i produksjon.
Før et område åpnes for petroleumsvirksomhet blir det kartlagt av Sokkeldirektoratet. Innsamling og analyse av seismiske data inngår i dette kartleggingsarbeidet.
Siden 1969 har norske myndigheter samlet inn seismiske data i områder på norsk kontinentalsokkel som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Det er en oppgave Sokkeldirektoratet gjør på oppdrag fra den norske stat.
All seismisk datainnsamling knyttet til petroleumsvirksomhet på sokkelen er hjemlet enten i en utvinningstillatelse eller i en undersøkelsestillatelse.
Utvinningstillatelser tildeles av Energidepartementet gjennom konsesjonsrundene. En slik tillatelse er knyttet til et spesifikt område, og gir enerett til petroleumsvirksomhet i dette området.
Undersøkelsestillatelser gis av Sokkeldirektoratet innenfor de områder på norsk sokkel som er åpnet for petroleumsvirksomhet og som ikke er tildelt gjennom en utvinningstillatelse. Undersøkelsestillatelsen gir ikke eksklusive rettigheter til petroleumsvirksomhet i det aktuelle området.
Omsettelig seismikk er en betegnelse på seismikk som samles inn for videresalg, ref. "Multiklient-seismikk", etter at en undersøkelsestillatelse er gitt. Slike innsamlinger blir normalt gjennomført av seismikkselskap som selv ikke søker utvinningstillatelser.
Innsamlete seismiske data rapporteres til Sokkeldirektoratet i henhold til paragraf 20 i ressursforskriften. Dataene forvaltes i tråd med paragraf 85 i petroleumsforskriften hvor det er gitt bestemmelser om saksbehandling og taushetsplikt/frigivning.
For å informere andre brukere av havet, skal alle seismiske undersøkelser meldes inn til Sokkeldirektoratet senest fem uker før oppstart. Meldingen sendes elektronisk via eget meldingssystem på Sokkeldirektoratets nettsted. Når meldingen er registrert, sendes kopi automatisk videre til Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Disse meldeinstansene gir i henhold til dagens praksis faglige råd knyttet til aktiviteten, blant annet om gyting, fiskeriaktivitet og militær aktivitet i det aktuelle området. Sokkeldirektoratet gir deretter en samlet tilbakemelding til rettighetshaver.
Mer informasjon om planlagte, pågående og avsluttede seismiske undersøkelser på norsk sokkel finnes også på Sokkeldirektoratets nettsider.
For å bidra til god sameksistens mellom fiskerier og fartøy som foretar seismisk datainnsamling, krever petroleumsregelverket at en fiskerikyndig person skal være om bord i fartøy som foretar seismiske undersøkelser. Den fiskerikyndige må ha bestått kurs og være godkjent av Sokkeldirektoratet.
De siste årene er det samlet inn en betydelig mengde geofysiske data som ikke er seismiske data. Et eksempel er elektromagnetiske data, såkalte CSEM data (Controlled Source Electro-Magnetic).