Utbygging

Troll ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Vanndybden er 300-330 meter. Troll ble påvist i 1979, og opprinnelig plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1986. Planen ble oppdatert i 1990 for at gassprosesseringen skulle flyttes til Kollsnes-terminalen. Feltet ble satt i produksjon i 1995. Troll er bygd ut i faser, med utvinning av gass fra Troll Øst i fase I og olje fra Troll Vest i fase II. Troll fase I er bygd ut med Troll A, som er en bunnfast brønnhode- og kompresjonsinnretning med understell i betong. Troll A får kraft fra land. Kompresjonskapasiteten for gass ble bygd ut på Troll A i 2004/2005 og igjen i 2015. Troll fase II er bygd ut med Troll B, som er en flytende bolig- og produksjonsinnretning i betong, og Troll C, som er en halvt nedsenkbar bolig- og produksjonsinnretning i stål. Oljen i Troll Vest produseres fra flere havbunnsrammer knyttet til Troll B og Troll C med rørledninger. Produksjonen fra Troll C-innretningen startet i 1999. Troll C blir også brukt til produksjon fra Framfeltet. Flere endrede PUD ble godkjent i forbindelse med installering av flere havbunnsrammer på Troll Vest. En PUD for Troll fase III (gassproduksjon fra Troll Vest) ble godkjent i 2018. Endret PUD for kraft fra land til Troll Vest ble godkjent i 2021.

Reservoar

Troll inneholder svært store gassressurser, og er også et av de største oljeproduserende felt på norsk sokkel. Feltet har to hovedstrukturer: Troll Øst og Troll Vest. Omtrent to tredjedeler av de utvinnbare gassreservene befinner seg i Troll Øst. Gass- og oljereservoarene i Troll Øst- og Troll Vest-strukturene består hovedsakelig av grunnmarin sandstein av senjura alder i Sognefjordformasjonen. En del av reservoaret er også i midtre jura Fensfjordformasjonen, som ligger under Sognefjordformasjonen. Feltet består av tre relativt store, roterte forkastningsblokker. Den østlige forkastningsblokken utgjør Troll Øst. Reservoardybden på Troll Øst er 1330 meter. Det er påvist trykkommunikasjon mellom Troll Øst og Troll Vest. Tidligere er oljekolonnen i Troll Øst kartlagt til 0-4 meters tykkelse. I 2007 påviste en brønn en oljekolonne på mellom seks og ni meter i Fensfjordformasjonen i den nordlige delen av Troll Øst. Troll Vest oljeprovins hadde opprinnelig en mellom 22 og 26 meter tykk oljekolonne under en liten gasskappe på 1360 meters dyp. I Troll Vest gassprovins har det opprinnelig vært en oljekolonne på mellom 12 og 14 meter under en gasskolonne på inntil 200 meter. Oljekolonnen er nå redusert til en tykkelse på mellom en til fem meter. Like under oljekolonnen i Troll Vest er det et vesentlig volum restolje.

Utvinning

Gassen i Troll Øst produseres med trykkavlastning gjennom 39 brønner boret fra Troll A. Oljen i Troll Vest produseres fra lange horisontale brønner som er boret i den tynne oljesonen, like over olje/vann-kontakten. Utvinningsstrategien er hovedsakelig basert på trykkavlastning, men dette er forbundet med samtidig ekspansjon av både gasskappen over oljesonen og den underliggende vannsonen. En del av gassen injiseres også tilbake i reservoaret. Produsert vann ble injisert i den nordlige delen av oljeprovinsen Troll Vest fra 2000 til 2016.

Transport

Gassen fra Troll Øst og Troll Vest transporteres via tre flerfaserørledninger til gassbehandlingsanlegget på Kollsnes. Kondensatet skilles fra gassen og transporteres i rørledning til terminalen på Mongstad. Tørrgassen transporteres gjennom Zeepipe II A og II B til Zeebrugge i Belgia. Oljen fra Troll B og Troll C transporteres i henholdsvis Troll Oljerør I og II til Mongstad.

Status

Så langt er det blitt boret mer enn to millioner meter i reservoaret. I 2023 ble boring av oljeproduksjonsbrønner på feltet avsluttet, imidlertid vil behovet for fremtidige oljeproduksjonsbrønner bli vurdert regelmessig. En ny gasskompresjonsmodul på Troll C kom i drift i 2020 for å øke prosesskapasitet og gassproduksjon. Produksjonen fra første steget for Troll fase III startet i 2021. Utbyggingen består av åtte nye gassproduksjonsbrønner på Troll Vest, og en rørledning til Troll A-innretningen.