OSEBERG

Funnår
1979
Funnbrønn
Status
Producing
Avtalebasert område

Operatør:

Equinor Energy AS

Område:

North sea

Produksjonsstart:

01.12.1988

Historiske investeringer per 31.12.2022:

116 075 MILL NOK (i løpende kroner)

Framtidige investeringer fra 2023:

26 912 MILL NOK (i faste 2023-kroner)

Høykontrastmodus

FELTETS PRODUKSJON

Utbygging

Oseberg ligger i den nordlige delen av Nordsjøen. Vanndybden er 100 meter. Oseberg ble påvist i 1979, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1984. Feltet er bygd ut i flere faser, og det kom i produksjon i 1988. Oseberg feltsenter i sør bestod opprinnelig av prosess- og boliginnretningen Oseberg A og bore- og vanninjeksjonsinnretningen Oseberg B. PUD for Oseberg C ble godkjent i 1988, den inkluderte en integrert produksjons-, bore- og boliginnretning (PDQ) i den nordlige delen av feltet. PUD for gassfasen ble godkjent i 1996, den inkluderte gassprosesseringsinnretningen Oseberg D. PUD for Oseberg Vestflanken ble godkjent i 2003, den omfattet en bunnramme knyttet til Oseberg B. I 2005 ble PUD for Oseberg Delta godkjent, den inkluderte en bunnramme knyttet til Oseberg D. PUD for Oseberg Delta II, som inkluderte to havbunnsrammer tilknyttet Oseberg feltsenter, ble godkjent i 2013. PUD for Oseberg Vestflanken II ble godkjent i 2016. Den inkluderte en ubemannet brønnhodeinnretning, Oseberg H, og nye brønner fra eksisterende G4-rammen på Vestflanken. PUD for Oseberg feltsenter lavtrykk gassproduksjon og kraft fra land ble godkjent i 2022. Feltene Oseberg Øst, Oseberg Sør og Tune er tilknyttet feltsenteret på Oseberg.

Reservoar

Oseberg produserer olje og gass fra sandstein av mellomjura alder i Brentgruppen. Hovedreservoarene er i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det er også produksjon fra Etive- og Nessformasjonene. Reservoarene ligger på 2300-2700 meters dyp og har stort sett god kvalitet. Feltet er delt inn i flere strukturer. Satellittstrukturene vest for hovedstrukturen produserer også fra Statfjordgruppen og Cookformasjonen.

Utvinning

Oseberg produseres med trykkavlastning, samt trykkvedlikehold med injeksjon av gass og vann i noen strukturer. Massiv gassinjeksjon høyt oppe på strukturen i hovedfeltet gir svært god fortrengning av oljen, og det er nå dannet en stor gasskappe. Tidligere ble injeksjonsgass importert fra Troll Øst. Gassnedblåsning har gradvis begynt i store deler av feltet mens det fortsatt injiseres i andre deler av feltet.

Transport

Oljen transporteres via Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen transporteres via rørledningen Oseberg Gasstransport (OGT) og det nye Heimdalomløpet på havbunnen til Statpipe-systemet, og videre til kontinentet samt gjennom Vesterled til Storbritannia.

Status

Strategien for hovedreservoarene på Oseberg er å balansere oljeproduksjonen med økende gassuttak. For å øke utvinningen fra den nordlige delen av feltet er innløpstrykket til Oseberg C-innretningen redusert. Nye produksjonsbrønner bores kontinuerlig for å øke oljeutvinningen. Gassnedblåsning fra Oseberg Delta-strukturen startet i 2022. De første dedikerte gassproduksjonsbrønner ble boret i 2023.

Høykontrastmodus

HISTORISKE INVESTERINGER I LØPENDE KRONER

SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG

Alle tall i mill. Sm3 o.e.

Skriv ut tabell Last ned grunnlag SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG

SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG – Alle tall i mill. Sm3 o.e.
Bokmerke
Mer informasjon

Laster kart...

RETTIGHETSHAVERE

Skriv ut figur Last ned grunnlag RETTIGHETSHAVERE

RETTIGHETSHAVERE

Høykontrastmodus

MER INFORMASJON

Besøk Sokkeldirektoratets faktasider for mer informasjon