FELTETS PRODUKSJON
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag FELTETS PRODUKSJON Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Utbygging
Martin Linge ligger nær grensen til britisk sektor i den nordlige delen av Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Vanndybden er 115 meter. Martin Linge ble påvist i 1978, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2012. Utbyggingskonseptet er en fullt integrert fast produksjonsinnretning og en flytende lager- og lasteenhet (FSO) for oljelagring. Innretningen forsynes med kraft fra land. PUD-fritak for Herjafunnet og prospektet Hervor ble innvilget i 2017. Produksjonen startet i 2021.Reservoar
Martin Linge produserer hovedsakelig gass og kondensat fra sandstein av mellomjura alder i Brentgruppen. Reservoarene er strukturelt komplekst med høyt trykk og høy temperatur (HTHT), og ligger på 3700-4400 meters dyp. I tillegg produseres olje fra Friggformasjonen av eocen alder. Friggreservoaret ligger på 1750 meters dyp og har god kvalitet.Utvinning
Gassreservoaret produseres med trykkavlastning. Olje fra Friggreservoaret produseres med vanndriv fra vannsonen og gassløft. Noe produsert vann reinjiseres.Transport
Rikgassen transporteres til rørledningen Frigg UK (FUKA) og videre til terminalen Shell-Esso Gas and Liquid (SEGAL) i St. Fergus i Storbritannia. Olje og kondensat eksporteres via tankskip fra FSO-en.Status
Produksjonen har vært høyere i 2024 enn forventet, hovedsakelig på grunn av gode resultater fra brønnintervensjonskampanjer, høyere produksjonseffektivitet og lavere produksjonsnedgang enn antatt. Brønnintervensjonskampanjer planlegges kontinuerlig for å opprettholde brønnproduktivitet og brønninjektivitet.HISTORISKE INVESTERINGER I LØPENDE KRONER
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag HISTORISKE INVESTERINGER I LØPENDE KRONER Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG
Alle tall i mill. Sm3 o.e.
Skriv ut tabell Last ned grunnlag SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG
RETTIGHETSHAVERE
Høykontrastmodus
Besøk Sokkeldirektoratets faktasider for mer informasjon