FELTETS PRODUKSJON
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag FELTETS PRODUKSJON Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
Utbygging
Hod ligger i den sørlige delen av norsk sektor i Nordsjøen, 13 kilometer sør for Valhall. Vanndybden er 72 meter. Hod ble påvist i 1974, og plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 1988. Feltet ble opprinnelig bygd ut med en ubemannet brønnhodeinnretning som ble fjernstyrt fra Valhall. Produksjonen startet i 1990. PUD for Hod Sadel-området ble godkjent i 1994. Produksjonen fra den originale Hodinnretningen opphørte i 2013. PUD for reutbygging av feltet ble godkjent i 2020. Utbyggingen består av en ubemannet brønnhodeinnretning (Hod B) tilknyttet Valhall feltsenter.Reservoar
Hod produserer olje fra kritt av senkritt alder i Tor- og Hodformasjonene og fra kritt av tidligpaleocen alder i Ekofiskformasjonen. Krittet i Torformasjonen er finkornet og mykt. Betydelig oppsprekking lar olje og vann strømme lettere enn i den underliggende Hodformasjonen. Reservoaret ligger på 2700 meters dyp. Feltet består av tre strukturer: Hod vest, Hod øst og Hod sadel.Utvinning
Feltet produseres med trykkavlastning. Gassløft har vært brukt i noen brønner for å øke produksjonen.Transport
Olje og gass transporteres i en felles rørledning til Valhall for videre behandling. Olje og flytende våtgass (NGL) fra Valhall transporteres via rørledning til Ekofisk-senteret og videre til Teesside i Storbritannia. Gass fra Valhall sendes via Norpipe til Emden i Tyskland.Status
Hod B startet produksjonen i 2022. Produksjonen fra Hod Sadel-området fortsetter via brønner boret fra Valhall. Den opprinnelige Hodinnretningen venter på disponering innen 2026.HISTORISKE INVESTERINGER I LØPENDE KRONER
Kilde: Sokkeldirektoratet
Skriv ut figur Last ned grunnlag HISTORISKE INVESTERINGER I LØPENDE KRONER Last ned PDF Last ned som bilde (PNG)
SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG
Alle tall i mill. Sm3 o.e.
Skriv ut tabell Last ned grunnlag SOKKELDIREKTORATETS GJELDENDE RESSURSANSLAG
RETTIGHETSHAVERE
Høykontrastmodus
Besøk Sokkeldirektoratets faktasider for mer informasjon